Hver dag beveger tusenvis av leveranser seg gjennom byene våre. Matposer, apotekvarer, matvarer og e-handlede pakker skal nå sine mottakere, på en så kostnadseffektiv og klimasmart måte som mulig. Samtidig er det nettopp den siste milen, den siste strekningen hjem til kunden, som er en av de mest ressurskrevende delene av hele transportkjeden. En ny studie fra VTI viser at nye ellastbiler kan være løsningen for en bærekraftig bylogistikk. Men det finnes også utfordringer.
Last ned rapport
Godstransport i byer utgjør en økende andel av utslippene fra veitransport og er det mest kostnadsdrivende og ressurskrevende steget i forsyningskjeden. Behovet for fossilfrie og effektive transportløsninger er akutt, og her kan elektrifisering av lette lastebiler være en sentral strategi fremover, viser studien ”Fossilfri siste mil-leveranser i byer” fra VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut) som finansieres av Trafikverket. Den raske teknologiske utviklingen, nye regler og økonomiske insentiver som er introdusert de siste to årene, gjør at tiden er moden.
Den nye elbilen på 4,25 ton endrer spillereglene
En av de største hindrene for elektrifisering har lenge vært batterienes vekt. Tidligere gjorde.
I tillegg har EU vedtatt å gjøre 4,25-tonsregelen permanent mellom 2029 og 2030, noe som gir langsiktig stabilitet for bransjen. Feltforsøkene i Sverige blir dermed en overgangsfase mot et bredere, europeisk regelverk.
Pilotstudie med Gordon – elektrifiserte leveranser i praksis
For å forstå hvordan en 4,25-tonns elbil fungerer i praksis, ble det gjennomført en ukelang pilotstudie sammen med Gordon, som tilbyr temperaturkontrollerte leveranser av mat og legemidler rundt om i Norden hver dag. Lastebilen i studien kjørte under helt vanlig drift i Stockholm, med de samme tidsmessige forutsetningene, samme last, samme trafikk og samme antall stopp som ville gjelder for en diesellastebil. Resultatene viser at elbilen presterte minst like bra som et dieselalternativ, noen ganger til og med bedre.
Lastebilen kjørte mellom 70 og 90 kilometer per dag med kjøleenheten i gang. Til tross for dette brukte den bare rundt 30 prosent av batterikapasiteten per arbeidsskift. Kjøleenheten, som ofte blir pekt ut som en energityv, hadde med andre ord uventet liten innvirkning på rekkevidden. Det gjør elektriske lastebiler betydelig mer anvendelige for temperaturfølsomt gods enn hva mange tidligere har antatt.
Rekkevidde med stor margin
Ved dagens slutt var det altså en svært stor energimargin igjen, og stort potensial for å kjøre lengre ruter dersom virksomheten hadde krevd det. Rekkevidden var med andre ord mer enn tilstrekkelig og betydelig bedre enn tidligere studier hadde antydet. Det betyr også at dyre og tidkrevende hurtigladinger i løpet av arbeidsdagen ikke er nødvendig. En enkel nattlading holder. Men studien viste også at rutinen med å lade kjøretøyet til 100 prosent hver natt er unødvendig. En mer optimal strategi er å holde batteriet mellom 20-80 prosent, noe som holder mer enn godt i praksis, i tillegg til at det forlenger batteriets levetid.
Bedre arbeidsmiljø og fornøyde sjåfører
Førerne i pilotstudien beskrev ellasteren som merkbart stillere og jevnere å kjøre sammenlignet med en diesellaster, noe som gjorde at arbeidsdagen føltes mindre stressende. Dette er ikke bare et komfortspørsmål, men påvirker hele arbeidsmiljøet og kan på sikt bidra til både bedre arbeidsforhold og høyere kvalitet i leveransene.
Helhetsbilden fra testen er tydelig: elbilen presterte like bra som dieseldrevne biler når det gjelder leveringseffektivitet og ruteplanlegging, samtidig som den hadde rikelig med energireserver og ga betydelige fordeler for arbeidsmiljøet.
Utfordring: Ladeinfrastruktur og strømnett
Selv om elektriske lastebiler fungerer bra i praksis, gjenstår en stor hindring: nettkapasiteten. Selv om nattlading ved terminal er den mest økonomiske og praktiske metoden, kreves tilstrekkelig nett-tilkobling for å kunne lade alle lastebilene i en større bilpark samtidig. Mange transportører møter lange ledetider for å få høyere effektabonnement, og i enkelte områder er nettet så belastet at større tilkoblinger krever omfattende oppgraderinger.
Publik lading er sjelden et realistisk alternativ for distribusjonsvirksomhet. Det er dyrere, ligger ofte feil for distribusjonsstrømmer og kan markant redusere effektiviteten. I stedet peker studien på at ladeinfrastruktur må bygges der logistikk skjer: ved terminaler og i urbane logistikknutepunkter. For først da kan elektrifiseringen skaleres opp på ordentlig.
Bransjen ønsker å elektrifisere, men usikkerhet bremser
Intervjuer med transportører, kjøretøysprodusenter og energiselskaper gir et samstemt bilde i studien. Teknologien fungerer, og rekkevidden er tilstrekkelig. Bedrifter ønsker å elektrifisere både for klimaets skyld, merkevaren og arbeidsmiljøet. Samtidig peker de på hindringer som økonomi, nettverkskapasitet og mangel på forutsigbarhet i regelverket. Blant annet nevnes usikkerheten rundt den statlige klimapremieren for elektriske lastebiler, som for øyeblikket er forlenget til februar 2026. Transportørene påpeker at kjøretøyene er dyre i innkjøp, og restverdien er vanskelig å anslå. Samtidig etterlyser mange aktører bedre veiledning fra myndighetene om hvordan elektrifiseringen skal gjennomføres i praksis.
Anbefalinger for veien videre
Elektrifiseringen av siste mil er ikke lenger noe som hører fremtiden til, den pågår her og nå. Teknologien er moden, kjøretøyene fungerer i praksis, og etterspørselen etter bærekraftige leveranser vokser raskt. Studien fra VTI lander i en rekke anbefalinger for å gjøre det mulig å skalere opp og akselerere omstillingen:
- Styringsverktøy som er stabile over tid
- Raskere prosesser for nett tilkobling
- Bygg ladeinfrastruktur nær logistikkknutepunkter
- Økt kompetanse hos transportører innen energistyring, lading og kjøretøyplanlegging
Med de rette innsatsene kan elektrifiseringen gjøre byene våre både stillere, renere og mer effektive. Det som gjenstår er å bygge systemet: strømnettene, forretningsmodellene, virkemidlene og kompetansen. Hvis disse delene faller på plass, kan den siste milen bli et av de første transportsegmentene som oppnår full fossilfrihet, og gjøre en konkret forskjell i menneskers hverdag.
Her finner du hele studien samt resultater fra forskningsrapporten ”Utslippsfri levering på siste mil i byer: Effekter av økt totalvekt og klimapremie for elektriske lastebiler”.
